Annette Olsen

Slik utviklingen går i dag så er jeg rett ut GLAD jeg ikke har små barn. Når helsepersonell skal tvinges til å melde foreldre mer, ja MER, enn de gjør i dag, ja da må man jo undres hvor langt skal dette hysteriet gå???!! Han ungen en blåflekk, så skal legen/barnehagen sende bekymringsmelding til bv. Har ungen dårlige tenner, så er det tannlegen som skal sende bekymringsmelding til bv. Men, har egentlig barnevernet kompetanse til å avgjøre om tennene til ungen er dårlige pga av overgrep eller om det kansje er andre årsaker? Har barnevernet kompetanse til å vurdere om barnet er litt vill av seg eller om foreldrene denger ungen? Jeg mener NEI! De erfaringene jeg har gjort meg tilsier at om tannlegen sender bekymringsmelding pga dårlig tannhelse, så vil vi få ett skred av pedofilbeskyldninger her i Norge. Og om barnehagene skal bli ennå mer aktive med å rette en beskyldende pekefinger mot foreldre, ja da får vi ett skred av vannvittige beskyldninger om vold i hjemmene.

http://www.dagbladet.no/2009/0...n/6108947/

Nei, jeg må bare si at utviklingen her i Norge har gjort at jeg angrer på at jeg fikk barn, og jeg skal ivertfall aldri ha noen fler barn. Er det virkelig sånn at våre styresmakter er så til de grader i klørne til disse pengesterke monstrene som står bak denne menneskehandelen, eller er det kansje Jens og den rødgrønne regjeringen som tjener seg søkkrike på våre barn?

Om jeg en dag skulle få beskjed om at nå, mamma, så skal du bli bestemor. Ja da vil jeg instendig be mitt barn om å flytte fra Norge. Jeg unner INGEN å få barn her i Norge, sånn som det ser ut som reglene skal bli.....

Jeg vil varmt annbefale denne boken for alle som har opplevd barnevernets terror. Jeg må innrømme at jeg gråt mange ganger da jeg leste denne, det var som å lese våre historier. Desverre så gir boken et inntrykk av at dette er noe som hører fortiden til, noe vi alle kan srive under på at det IKKE stemmer. Bv gikk bare fra å forfølge taterne til å forfølge ALLE bosatt i Norge. Denne boken gir ett klart bilde at tankegangen bak barnevernets herjinger med norske familier.

Sitat fra boken.
I perioden 1896-1986 drev den Norske dtaten et organisert arbeid for å fjerne taterkulturen i Norge. Det var bred politisk enighet om at det å være tater var en uønsket livsform. Det var også enighet om at målet var at denne kulturen måtte bort. Å fjerne taterne var et omfattende prosjekt. I tillegg til Stortinget og departementene var politi,psykiatri, kirken og barnevernet innvolvert. Målet skulle nås delvis gjennom å ta barna og delvis gjennom tvungen bosetting, kontroll og assimilasjon.

Boken heter. NASJONENS BARN, og er skrevet av Bernt Eide og Ellen Aanesen. Vi burde kansje gå sammen om å kontakte disse forfatterne og gi de våre historier, som burde interisere de da våre historier bare er en forlengelse av boken deres.

Setter pris på seriøse tilbakemeldinger fra dere.

Nå har det kommet en "mot liste" mot svartelistene på internett. Registrerer at de fleste av oss står der, jeg også.

http://svartelisteroverbarneve...l#comments

Ja, da var det over, mitt medlemskap i GFSR-N, allt som skulle til var at jeg ikke lot meg "herse" med mer, og sa klart ifra til Lena at dette vil jeg ikke være med på og da skal visst jeg knuses fullstendig. Hun har også prøvd å få meg ekskludert fra det politiske partiet vi begge er medlem av. Men jeg er egentlig veldig GLAD for at det er over. For ingenting ble sånn som det jeg var interiert i å være med på. Kontigenten, for å ta en ting, 250 kr!?! De fleste bv offer er fattige etter år med sabotering fra bv sin side. Så det er virkelig ikke mange av de som har råd til 250,- pr snute. Så har vi jo det faktum at da jeg og Lena dro til Bergen for å hente bilen til Lena, så ble jeg med ene og alene for å prate med Mona om registreringen, for jeg ville at vi alle skulle være med på det. Så har vi alle løgnene og intrigene Lena har satt igang, det er umulig å forholde seg til sånt. Så har vi Lenas behadling av medlemmene. Om et medlem prøver å si imot henne, så reiser hun seg opp og brøler til vedkommende. Sånn oppførsel har skremt mange vekk. Og hun oppfører seg som gestapo, ordrer folk til å lystre henne om de vil ha hjelp. Jeg har prøvd i det lengste å få henne til å forstå at man fanger fler fluer med honning enn eddik. Litt diplomati og en vennlig oppførsel, er ett mye bedre utgangspungt. De menneskene man kommer i kontakt med når man driver med dette er stort sett mennesker som trenger noen som bryr seg og som er villige til å lytte. Og tro på det de forteller, for det er trods allt bare vi som har følt det på kroppen selv som virkelig forstår.

Så helt til slutt vil jeg bare si, unnskyld alle sammen, og spesielt til Mona Lygre for at jeg var med på å stjele hennes baby som GFSR er for henne. Jeg forstår at det måtte ha gjort vondt for henne, så igjen, jeg er veldig lei meg for det hele. Jeg var dum og trodde på Lena og co. Jeg vil fortsette og jobbe mot systemet men med meg selv som fortegn.

mvh Annette, sjefen på Eidskogen.

Barnevernet hevder ofte at de gjør for lite, ikke for mye. Men her dreier det seg om folk som har mer makt enn de kan forvalte.

«Helhetstenkning er like uendelig fjernt for disse menneskene som vanlig folkevett, hjertedannelse og moralsk gangsyn.»

http://www.aftenposten.no/meni...002799.ece

Dette er en artikkel jeg HÅPER vi får se fler av, her blir ett viktig tema tatt opp, nemlig at barnevernet er hevet HØYT over norsk lov og kan gjøre hva de måtte ønske uten at noen griper inn. Er det virkelig en sånn stat vi vil ha? NEI,NEI og NEI! Dette MÅ ta slutt NÅ!

GRATULERE TIL ALLE SOM ER FØDT MELLOM 1940-1986

For det første overlevde vi å bli født av mødre som røkte og/ eller drakk mens de var gravid med oss og levde i hus fulle av asbestmateriale. De brukte aspirin, spiste muggost, rå egg-produkter, mengder av bacon og fet mat for ikke å snakke om mat tilsatt alskens farge og tilsetningsstoffer, tunfisk rett ut av boksen og ble ikke testet for diabetes eller alvorlige kreftsykdommer.

Etter det marerittet ble barnesengene og trillevognene dekket med alskens blyholdige stoffer i pastellfarger Det fantes ingen barnesikringer på medisinboksene eller på farlige vaskemidler, ingen barnelås på skap og skuffer. Når vi syklet på syklene våre hadde vi ingen hjelm eller sykkelsko på. For ikke å snakke om den risikoen vi tok ved all haikingen med fremmede.

Som barn, satt vi i biler uten sikkerhetsbelter eller airbag. Vi drakk vann fra hageslangen og IKKE fra flasker kjøpt på butikken. Take away food var begrenset til pølse & chips, eller pølse og brød. Ingen Pizza Hut, McDonalds, Tacos, Baguetter eller Kebab.

Enda butikkene stengte klokka 5 på ettermiddagen og var stengt i helgene.. På en eller annen måte var det ingen som sultet ihjel på grunn av det.

Vi delte ofte en flaske brus med våre venner og alle sammen drakk fra samme flaska uten at noen egentlig ble dødssyk av det. Vi kunne finne på å samle inn tomflasker å veksle dem inn på butikken på hjørnet for å få nok penger til å kjøpe karameller og tyggegummi eller kinaputter som vi smalt av inn i yttergangene til folk etter å ha ringt på døra.

Vi spiste smørkaker, loff med ekte smør på, U-pasteurisert helmelk, brus med sukker i og vi var ikke overvektige fordi

VI VAR ALLTID UT OG LEKTE !! Vi kunne gå ut om morgenen og ikke komme hjem igjen før etter at gatelysene ble tent om kvelden Ingen kunne få tak i oss i løpet av hele dagen. Og vi var OK. Vi kunne bruke timer på å bygge en Olabil av gamle planker og vognhjul og sette utfor en kjempebakke bare for å oppdage at vi hadde glemt å lage bremser . Vi bygde trehytter og demninger, lekte ved elvebredden / sjøkanten med selvlagde korkbåter eller lekebiler i sanden

Vi hadde ikke Playstasion, Nintendo Wii, X-Box. Ingen dataspill i det hele tatt, ingen TV med 999 kanaler å velge i, ingen video eller DVD filmer. Ingen mobiltelefon, ingen bærbar datamaskin, ikke internett, blogg eller Chat-room på nettet.. VI HADDE VENNER og vi gikk ut og traff dem !!!

Vi falt ned fra trær, Skar oss på tollkniver, Brakk bein og tenner og det var ingen anmeldelser eller saksøkning etter slike skader

Bare jentene hadde hull i ørene

Vi spiste mark og leirekaker laget av søle, og marken levde ikke i oss i evig tid

Til jul og påske malte og lagde vi pynten selv. Vi fikk luftgevær og lagde sprettert i 10 års alderen, vi syklet eller gikk til våre venners hus og banket eller ringte på døra, eller bare ropte på dem.

Mor trengte ikke å gå på jobb for at endene skulle møtes. Fotball eller slåball-lagene hadde lag-utvelgelse og ikke alle fikk være med på laget. De som ikke fikk være med måtte lære seg å takle det selv. Tenk deg det!!! Å komme seg på laget krevde dyktighet eller ry Lærerne brukte å gi oss en lusing og bøllene på skolen regjerte i friminuttene på skolen.

Tanken på at foreldrene skulle hente oss hvis politiet hadde tatt oss i å gjøre noe ulovlig var utenkelig. De sto faktisk på politiets side

Våre foreldre fant ikke på idiotiske navn på barna sine som vi hører i dag. Vi hadde Frihet, Feiling, Suksess og Ansvar og vi lærte Å TAKLE DET Og DU er en av dem.

GRATULERER!

Kanskje du vil dele denne med andre som har vært så heldig og vokse opp som barn før advokater og regjering regulerer livene våre for vårt eget beste for godt. Nå du først er i gang send det til dine barn slik at de får vite hvor tøff og modig deres foreldre var. PS: De store bokstavene er fordi øynene dine er ikke så bra som de engang var;p

Barnehagene tilfredsstiller ikke behovene til de minste barna, mener professor Lars Smith ved Psykologisk institutt, UiO.RANDI KVÅLE IVERSEN ANITA LIEN Flere barn får omsorg av profesjonelle i løpet av sine to første leveår. Avdelingene i barnehagene er også blitt større og andelen fagutdannede mindre. I tillegg er troen på barn som aktive og selvstendige aktører styrket, skriver forskningsmagasinet Apollon i en artikkel som kommer i neste uke.

Professor Lars Smith, Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, er en av landets fremste eksperter på barns utvikling. Han mener det er grunn til å spørre hva dette kan ha å si for barnas muligheter til å utvikle en trygg tilknytning.

–I en barnehagesituasjon med mange barn og lite organisert aktivitet, kan det være vanskelig for ansatte å få øye på dynamikken i ettåringens behov. Når flere må dele på de voksnes oppmerksomhet, blir det nødvendigvis mindre én til én-kontakt, sier han til Apollon.

Professoren vil ikke si at barnehager ikke er bra for de minste barna.

Ettåringer kan knytte seg til ansatte som tar barnets perspektiv, deler glede, gir trøst, er følsom på barnets signaler.

–Om mor eller far er hjemme og ønsker det, er jeg ikke i tvil om at det er best for de minste barna.

Han understreker at det kan være forhold i hjemmet som gjør at det er best for barnet å gå i barnehage. Fra barn er to år eller eldre er det er mer uproblematisk at de er i barnehagen, sier Smith. Da har de blant annet utviklet forståelse for at foreldrene har andre gjøremål.

Tilknytning avgjørende.
Å knytte varige, følelsesmessige bånd til sine nærmeste omsorgspersoner er avgjørende for barnets utvikling, ifølge professoren. Skal tilknytningen bli trygg, er sammenhengende og kjærlig oppmerksomhet fra én eller noen få primære omsorgspersoner over en lengre periode, avgjørende.

Tilknytningen utvikles fra barnet er om lag et halvt år gammelt. Separasjonsangsten kommer sterkest til uttrykk hos barn mellom 12 og 18 måneder, i den alderen de fleste barn begynner i barnehagen.

Utrygge barn kan få psykososiale vansker som ungdom og voksen, ifølge Smith, som støtter seg på internasjonal forskning.

–ADHD, spiseforstyrrelser, ulike depressive tilstander og personlighetsforstyrrelser har ofte sin rot i utrygg og desorganisert tilknytning.

Barn trenger barn.
Bente Johnsen, fagkonsulent i Marienlyst barnehage i Oslo, er ikke enig med Lars Smith i at de fleste barn har det best hjemme.

–Små barn har godt av å være i barnehage. De voksne er emosjonelt til stede for barna og jeg opplever også at de knyttes fort opp mot dem.

Johnsen mener også at barn trenger andre barn.

–Barn er som oss voksne, de finner likesinnede, noe som er stimulerende for dem.

Foreldrene til ettåringer i Marienlyst barnehage har delte meninger om Smiths uttalelser. Jori Gloppe (25) er mor til Maren Brandser Gloppe (13 mnd.)

–Jeg blir provosert. Maren synes det er kjedelig å bare være med oss, sier hun. Samboer Per Brandser mener mye avhenger av hvordan barnet har det hjemme. Trygghet og tilknytning kommer hjemmefra, sier han.

Eirik Ekrann (27) er pappa til Trym (23 mnd.) Han har hatt sønnen i barnehagen siden han var ni måneder og aldri bekymret seg.

–Trym er en sosial fyr og har hatt det fint her siden dag én, sier Ekrann.

Kristin Haabrekke (33) er psykolog og mor til Johan Brynestad (23 mnd.). Hun støtter professoren.

–Han har rett. Selv om barn er forskjellige, er det mange som blir stresset av adskillelse, sier hun.



–Vil resten av livet jakte på en trygghet de aldri fikk
Psykologspesialist Joachim Haarklou advarer foreldre mot å sende ettåringene i barnehagen, og går enda lenger enn Lars Smith.

Han tviler ikke på at de aller minste får senskader og blir stresset av for tidlig barnehagestart.

–Alle barn bør ikke gå i barnehage, slett ikke de minste. De bør være hjemme hos mor eller far. De to første årene av et barns liv er det bare en ting som gjelder, nemlig å bygge opp en solid base for trygghet. Det tar lang tid, og denne tryggheten kan bare skapes gjennom kontinuerlig kontakt med mor eller eventuelt en annen omsorgsperson, sier Haarklou.

Han er overrasket over at foreldre tar sjansen på å sende barnet sitt i barnehagen når det knapt har hatt et lys på bursdagskaken. –I Norge har det vært liten debatt og forståelse for synspunkter og kunnskap om at de minste barna ikke bør gå i barnehage.

–Hva skjer med barn som begynner for tidlig i barnehagen?

–At de resten av livet vil søke eller jakte på en trygghet de aldri fikk. De går gjennom en slags søkefase, først i skolen og så i voksenalder, gjerne i parforhold.

Haarklou minner også om at flere amerikanske og tyske forskere slår fast at de yngste barnas nivå av stresshormonet kortisol er dobbelt så høyt for barnehagebarn, som for hjemmeværende barn.

–Tendens til for store barnegrupper
–Det er en tendens til at det etableres for store grupper for de yngste barna. Det er jeg litt bekymret over, sier Mimi Bjerkestrand, leder for seksjon barnehage i Utdanningsforbundet.

Utenom det har hun få bekymringer når det gjelder å ha små barn i barnehager der barnegruppene ikke er for store, de ansatte er høyt kvalifiserte og det er tilrettelagt for ettåringers behov.

–De er i en eksploderende og utforskende alder, der det må legges til rette for den nysgjerrigheten og kreativiteten som ettåringer har, sier hun.

Statssekretær Lisbet Rugtvedt i Kunnskapsdepartementet sier hun har inntrykk av at foreldre er fornøyde med barnehagetilbudet her i landet, også tilbudet for de aller minste.


Jeg har selv vært i konflikt med bv om dette temaet, da de ville ha min yngste i barnehagen da hun var knapt ett år. Jeg merket det godt på barnet at dette likte hun dårlig og hun forandret seg fra å være en trygg og god ungentil å bli klengete, utrygg og grinete. Dette prøvde jeg å ta opp med bv, da ble jeg bryskt satt på plass av saksbehandler Monica Gressberg med den beskjeden at jeg måtte jo forstå at hun aldrig ville beslutte noe som ikke var til E sitt beste. Vi har vel alle fått med oss hvordan det gikk med E. I ettertid så angrer jeg stort på at jeg gikk med på dette, da E i dag har diagnosen reaktiv tilknytningsforstyrrelse, jeg mener det kommer av at hun måtte begynne i barnehagen for tidlig og det faktum at bv med Monica Gressberg kidnappet henne og søsteren ut av min omsorg før E fylte 2 år. Nå vet vi jo at bv er mest interisert i barn under 2-3 år, er dette bevisst for å ha mest mulig ødeleggende effekt på barna?

Når den ene forelderen blir tatt for noe kriminelt og bv "føler" de må gripe inn, så er det vel naturlig at den andre forelderen blir informert og eventuelt får ansvaret for barna om den som har den daglige omsorgen må i fengsel? Jeg mener at bv bør holde seg langt unna denne saken, foreldrene klarer tydeligvis å samarbeide om barnet og jeg vet at om bv blander seg inn så vil det samarbeidet bli ødelagt.

(Dagbladet.no): En småbarnsfar fra Østlandet er opprørt etter at hans ekskone, moren til deres felles barn, ble pågrepet av politiet for en narkotikaforbrytelse, uten at at mannen ble varslet av myndighetene.

Men etter et brev fra barnehagen, to måneder etter pågripelsen, skjønte han noe var galt, skriver Aftenposten.

— Jeg skjønte ingenting. I brevet var det en uttalelse fra barnehagen om mitt barns adferd. Det første jeg tenkte var: Hvorfor har de gjort en evaluering av barnet mitt, forteller han.

Da han krevde en forklaring fra det lokale barnvernet, fikk han beskjed om at etaten ikke hadde plikt til å fortelle ham om straffeforfølgelsen av barnemoren, ifølge Aftenposten.

Helgepappaen er registrert med foreldreansvar, etter enighet fra begge parter om samvær annenhver helg.

— Det eneste jeg bryr meg om, er å få informasjon når det er grunn til bekymring for barnet mitt. Jeg synes det er hårreisende at jeg ikke skal få beskjed før det er blitt så ille at jeg må ta over omsorgen. Dersom saken blir henlagt, får man ikke vite noe. Jeg synes ikke at barnevernet ivaretar barnets interesser med denne praksisen., sier den fortvilte småbarnsfaren.

Også ekskona sier til Aftenposten at begge parter bør informeres når det kommer en bekymringsmelding. Men barnevernslederen i den aktuelle kommunen holder fast på praksisen.

- Det er kun den som har hovedansvaret for barnet, som får beskjed. Når resultatet av denne undersøkelsen ikke griper inn i samværet med den andre parten, blir ikke vedkommende sett på som part i saken og blir dermed heller ikke varslet, sier lederen til avisa.

Barne- og likestillingsdepartementet uttaler på sin side at det virker som det har skjedd en glipp i saken og at tolkningen av regelverket har vært for snever.


http://www.dagbladet.no/2009/0...a/5117324/